MINIATYR MANGLETRE OG BANKETRE | Datert 1830

Lengde mangletre: 37cm.
Bredde: 10cm.
Høyde med hest: 10,5cm.
 
Lengde banketre: 25,5cm.
Bredde: 8cm.
Høyde: 3,5cm.
 
Mangletre
Mangletreet som redskap kjenner vi her i landet fra 1500-1600-tallet og først i byene.
 
Redskapet ble ofte brukt som festegave/morgengave fra brudgom til brud og fikk derfor en rik dekor av treskurd eller rosemaling. De eldste mangletrærne har bare treskurd. Da rosemalingen kom på mote rundt 1750-1800, ble mange av de gamle mangletrærne overmalt.
 
Håndtaket har ofte form som en stilisert hest, noe som symboliserte styrke. Det har også en praktisk funksjon fordi man under arbeidet holdt i håndtaket med høyre hånd samtidig som man lente seg fremover og tok tak i manglebrettet med venstre hånd. Lintøyet var rullet stramt rundt stokken. Så la man full tyngde på under rullingen av stokken. Nøklebye, Kirsten K. Bertheau: mangletre i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. juni 2022 fra https://snl.no/mangletre
 
Banketre
Banketreet er et redskap med lange tradisjoner. Det ble funnet to banketrær i Osebergskipet som ble haugsatt i året 834. Her var det også en gjenstand som er blitt tolket som en tostol eller bankestol, en slags benk som man la tøyet på når man slo løs på det.
 
Bruksgjenstand og festegave
De fleste banketrær er laget av et hardt treslag som eik, bjørk eller furu. Vanligvis har de form som et rektangel eller et trapes. Banketreet var en bruksgjenstand, men det kunne også være noe mer. Mange banketrær er rikt dekorerte med utskjæringer og/eller maling. I Buskerud var det svært vanlig å pryde banketrærne med sirkler med geometriske figurer. Figurmotiver forekommer også, i likhet med årstall og initialer. Noen har nok vært mer til pynt enn til bruk, da det er lite spor av slitasje. Dybdahl, Audun: banketre i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. juni 2022 fra https://snl.no/banketre